Jernverksveien er en gammel vei fra gruvene på Lierskogen til Dikemark jernverk. En del av den er et fredet kulturminne Den er svært gjengrodd og ikke farbar.
Kart av hele veien: https://osm.org/relation/17883840 Jeg har synfart og tegnet basert på registreringer med egen GNSS/GPS-enhet og terrengbilder fra høydedata.no.
Veien ble brukt til å transportere malm fra gruver på Kjenner og Gjellebekk. Dikemark eide også gruver i Eiker6. På Kjenner er det registrert et dagbrudd 200m nord for Myra gård. Det ble drevet jernmalm fra Auvi gruve på Gjellebekk Se bilder på Facebook.
Vi kan følge tekstbeskrivelsen til kulturminnet (91451-1) på kartet:
Jernverksveien har fått dette navnet fordi den knyttes til ferdsel i forbindelse med jernverket på Dikemark som ble starte opp her i 1697. I den østre enden i Asker kommune, Akershus, er veien ca 0,3 m dyp, mens bredden i bunnen av veien er på ca 1,0m. Veien er lett å følge vestover, den blir dypere og dypere ned mot et bekkefar som veien krysser. Dette er hulveiens dypeste og bredeste parti. Ned mot bekken her går det også et parallelt veifar som er grunnere og smalere. På andre siden av bekken stiger terrenget igjen, og veien er meget tydelig. Veien er her opptil 1,6m dyp og bredden opptil 1,2m. Her er det også et smalere og grunnere sidefar. På toppen av denne skråningen flater terrenget ut, og her krysses den av en nyere traktorvei. Hulveien fortsetter her inn i en tettere skog og hvor sporet er mye vanskeligere å følge. Veien kan likevel følges fra til en større åpen plass, tømmervelte. Denne plassen ligger inntil en traktorvei som går nord-syd og som i nord går fram til den dyrkede marka sør for tunet på Poverud. På den andre siden av denne traktorveien blir hulveien igjen svært tydelig, idet terrenget faller av vestover mot et nytt bekkefar. Her er hulveien opptil 0,6m dyp og inntil 1,2m bred i bunnen. Her synes veien å ha fulgt bekkedraget/myrdraget noen meter mot nord. Her kan det ha vært en kavlbru.
Teksten har så langt beskrevet en del av slepet som ligger i Asker kommune. Grensen mellom Asker og Lier følger bekken.
Ut av dette våte området går veifaret mot nordvest, her er veien ca 0,3m bred og 0,6 med dyp. Videre sees veien som en flate i en nordvendt skråning, før den igjen får hulveipreg som kan følges helt fram til en traktorvei nedenfor og nord for hytta Ulvegløtt. Den nye traktorveien har fjernet sporene av hulveien, men hulveien gjenfinnes ca 75m lenger vest på den andre siden av et bekkefar. Her går hulveien sør for og parallelt med den nye traktorveien. Her er det også to hulveifar, det ene mye dypere og bredere enn det andre. hulveien kan følges fram til der den nye traktorvegen svinger skarpt mot nord i retning skogsbilveien som går fra Ulven gård i Lier til Kjenner koblingssatsjon.
Veien fortsetter parallelt med Ulvenveien til Kjenner koblingsstasjon, men denne delen av veien er ikke omtalt eller inntegnet på kart. Det er nærliggende at den fortsatte gårdsveien mellom Kjenner og Myra og videre til "almue-veien", som senere ble kongeveien (Gamle Drammensvei), ved Tveiten/Gjellebekk.
Har Lier kommune registrert denne, slik at den ikke blir skadet ifm skogsdrift? Dette strekket kan også ses tydelig i terrenget flere steder, og på LiDAR-terrengbilder fra NDH/høydedata.no. I dag går den ut og inn av hogstflater der det ligger kvisthauger eller har vokst til med kratt og tett løv- og granvegetasjon.
Jeg så bånd fra Glommen Skog hengt opp her (https://osm.org/node/12082401158, geo:59.80702,10.34038) og ble bekymret for at det er planlagt en ny hogst.
Kvisthaugene er etter min oppfatning å betrakte som brudd på skogbruksloven og -forskrifter.
Skogbruksloven https://lovdata.no/lov/2005-05-27-31/§8 § 8 Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta etter at hogsten er avslutta.
Forskrift om bærekraftig skogbruk https://lovdata.no/forskrift/2006-06-07-593/§5 § 5 Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå [..] stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel.
Forskrift om skogsdrift, Oslo kommune mfl. (Marka) https://lovdata.no/forskrift/2021-09-10-2698/§6 § 6-2 Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell skogdrift.
Jeg vil også bemerke at for Lier kommune og Lieropplevelser, må dette gamle slepet ha stor opplevelsesverdi og være et fint turmål i en del av Kjekstadmarka som er lite kjent for de fleste, og bidra til å skape en fin forbindelse mellom stinettet fra Dikemark og fra Liertoppen: https://osm.org/relation/17883840 (Merk at fortsettelsen fra koblingsstasjonen til Myra gård er basert på en antagelse. Det gjenstår å finne faktisk trasé i terrenget.)
Her finnes også lovfestede virkemidler:
Inngrepsløyve (friluftsloven § 35) https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§35 https://snl.no/inngrepsl%C3%B8yve Etter regelen om inngrepsløyve i friluftsloven § 35 kan kommunen gi tillatelse til tilrettelegging i beskjedne former, som merking og skilting av stier og løyper, uten grunneierens tillatelse.
Jeg har stilt følgende spørsmål til fylkeskommunen om gjeldende registrering:
Hoveddelen av teksten (til 91451-1) beskriver en del av slepet som ligger i Asker kommune i detalj, men dette strekket er ikke registrert som kulturminne.
Hvorfor er ikke hele veien registrert?
Hvordan kan en malmvei til et jernverk som startet opp i 1697 bli datert til middelalderen? Har man påvist at veien er enda eldre? Hvor kan de faglige undersøkelsene og begrunnelsene leses?
Mye av vegstrekket i Lier er intakt, men ufremkommelig pga trær, toppbrekk og kratt. Det har nylig vært hogst på den delen som er vist geografisk i kulturminnekartet, noe som har bidratt til at stien er ufremkommelig, og det vil gro igjen med trær. Finnes det planer for å skjøtte dette kulturminnet? I form av infoplakater med tekst og kart, oppslag om at det er et fredet kulturminne (som oldtidsveien over Gjelleråsen f.eks.), skilting og/eller merking? Et arbeidslag på 2-3 personer vil kunne rydde det slik at det blir fremkommelig på en arbeidsdag.
I beskrivelsen av kulturminnet omtales veien fra den tidligere husmannsplassen Helsing ved Dikemark detaljert, men dette er ikke vist på kulturminnekartet. Gir denne teksten et vern, eller er det bare de geografiske objektene som gir et vern? Hvorfor er ikke strekningen i Asker/Akershus registrert og inntegnet på kulturminnekartet?
Denne vil være beskyttet av forskrift om skogsdrift i markaloven-kommunene: https://lovdata.no/forskrift/2021-09-10-2698/§6 § 6-2 "Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell skogdrift."
Hvordan kan noen vite at/om stien/veien i Asker er en vei av historisk verdi? Veien er ikke inntegnet som sti i offentlige kart og dermed ikke kartgrunnlaget som benyttes ved planlegging av hogst. (Kulturminnesøk benytter kartdata fra OpenStreetMap, som bakgrunnskart. Stiene inntegnet der er altså ikke nødvendigvis å finne i offentlige kartgrunnlag.)
Er det gjort forsøk på å kartlegge og registrere fortsettelsen av veien?